Hver måned deponeres 60 millioner klesplagg i havnene i Ghana . Produktene anses som søppel av fast fashion-industrien i Europa, USA og Kina. Landet er en av de største forekomstene av avfall på motemarkedet, og problemet er et stort miljømessig og økonomisk problem.

Ifølge en BBC-rapport blir klær deponert og kjøpt for en svært lav pris av ghanesiske handelsmenn , som brøt på grunn av selve fast fashion-industrien. Klærne selges etter vekt og selgerne velger ut de som er i god stand, men de fleste er totalskadet.

Dump i Accra, Ghana, er fylt med søppelpost og fast-food klesmote

Skadde klær sendes til store søppelfyllinger som ligger ved strandpromenaden. Klærne – som for det meste er polyester – ender opp med å bli båret ut på havet. Siden polyester er syntetisk og tar tid å bryte ned, viste dette seg å være et stort miljøproblem for livet i havet utenfor kysten av Ghana.

Problemet er enormt: ifølge nylige undersøkelser, i USA alene, forbruket av klær økte med mer enn 800 % de siste fem tiårene, og dette avfallet forblir ikke i førsteverdensland. Andre land som Kenya mottar også første verdens motesøppel.

Og problemet ligger i måten fastindustrien påmote opera. «Markedet fast fashion er faktisk en av mekanismene som bidrar til det kapitalistiske systemets velstand. Det er en industri som har en omfattende produksjonskjede og står overfor mange smutthull i sporbarhet og ansvarlighet i nasjonal og internasjonal lovgivning. Den lineære økonomimodellen som systemet foreslår ender opp med å oppmuntre til bruk av billig arbeidskraft, ofte med en verdi under det som anses som minimum å leve av, og er ikke opptatt av å finne en effektiv løsning for alt avfallet det produserer, sier han. andara Valadares, rådgivende representant for Fashion Revolution i Brasil, sa til PUC Minas.

"Bedrifter bør søke å gi tilbake til samfunnet og naturen det de utvinner. Dette betyr at de må tilby mer enn ett produkt, og være ansvarlige og aktiv i jakten på et mer egalitært system. Mange gründere tror at bærekraft går mot generering av rikdom, men faktisk er det motsatt. Konseptet bærekraftig utvikling foreslår at disse rikdommene deles mer rettferdig. Og det er klart at ressursene som brukes til å generere rikdom ikke kan sette helsen til mennesker og planeten i fare, ellers mister den følelsen av å være. Det handler om en balanse mellom sosial, økonomisk og miljømessig velvære”, legger han til.