De er svorne jomfruer, de byttet ut det lange håret, kjolene og muligheten for morskap med lange bukser, kort hår og en rifle. De ble patriarker av familiene sine for å overleve i en ekstremt fattig region, plaget av krig og styrt av sexistiske verdier.

Tradisjonen med svorne jomfruer går tilbake til Kanun av Leke Kukagjini, en atferdskodeks som ble gitt muntlig videre blant klanene i Nord-Albania i over fem århundrer. I følge Kanun var kvinners rolle sterkt begrenset. De tok seg av barna og hjemmet. Selv om en kvinnes liv var verdt halvparten av en manns, var en jomfrus liv verdt det samme som sistnevntes -12 okser. Den svorne jomfruen var et produkt av sosial nødvendighet i en agrarregion plaget av krig og død. Hvis familiepatriarken døde og ikke etterlot seg mannlige arvinger, kunne de gifte kvinnene i familien finne seg selv alene og maktesløse. Ved å avlegge et jomfruløfte, kunne kvinner påta seg den mannlige rollen som familiens overhode, bære våpen, eie eiendom og bevege seg fritt.