Selv om debatten om kjønnsidentitet har vokst de siste årene utover LGBTQIA+-bevegelsen, behandler mange fortsatt bruken av det nøytrale pronomenet med ignorering og til og med som et mål for spøk. . Først av alt er det nødvendig å forstå at det å tilpasse måten vi kommuniserer på til å inkludere alle mennesker, uavhengig av kjønn de identifiserer seg med, er like grunnleggende som det er legitimt.

For å løse hovedtvilen om språk og nøytrale pronomen, forklarer vi de viktigste begrepene om emnet.

– OL: fortelleren bruker nøytralt pronomen i kringkastingen og går viralt for å respektere utøverens identitet

Hva er det nøytrale pronomenet og hvordan fungerer det?

Nøytralt pronomen er det som har en tredje bokstav i tillegg til "a" og "o" som tematisk vokal. Den brukes med det formål å ikke spesifisere kjønn, men referere til alle mennesker, spesielt ikke-binære , de som ikke identifiserer seg med binær, kun oppsummert som mann og kvinne. Dette betyr at deres kjønnsidentiteter kan falle sammen med representasjonene knyttet til både menn og kvinner eller ikke passe inn i noen av dem.

– Ikke-binær: kulturer der det finnes andre måter å oppleve kjønn på i tillegg til binær?

Siden strukturen til det portugisiske språket følger det binære mønsteret, alltidmarkering av kjønn på substantiver, adjektiver og pronomen, hvem som passer begge kjønn eller ikke passer til noen utelates. Hovedpoenget med å bruke nøytralt språk er å inkludere alle disse menneskene, respektere deres identiteter og få dem til å føle seg representert.

“Hei, pronomenene mine er ___/___.”

For å få dette til er det mulig å erstatte artiklene og substantivslutt av ord med “ê” (den circumflex aksent er nødvendig for å skille med additiv konjunksjon og fremheve riktig uttale). Tegnene «x» og «@» er allerede foreslått som erstatning for binære kjønnsmarkører, men de brukes ikke lenger fordi de er vanskelige å uttale og svekker lesing for de som er synshemmede eller nevrodiverse.

– Synshemmet influencer viser hvordan bruken av «x» for å nøytralisere kjønn svekker tilgjengeligheten

Når det gjelder personlige og tredjepersons besittende pronomen, «ele»/«dele» for for det maskuline og "ela"/"dela" for det feminine, er orienteringen å bruke begrepet "elu"/"delu". I følge det nøytrale språkforslaget vil setningene «Min venn er morsom» og «Hun er vakker» for eksempel bli forvandlet til henholdsvis «Ê vennen min er morsom» og «Elu er vakker».

Et annet alternativ er å bruke "ile"/"dile" for å erstatte binære pronomen. Når det gjelder ord der bokstaven "e" ermaskulin kjønnsmarkør gjelder "ie" i stedet. "Leger", for eksempel, kan skrives som "doutories". Alle disse alternativene tilsvarer pronomenene "de"/"dem" på engelsk, brukt av det ikke-binære fellesskapet fordi de allerede er nøytrale.

Hva er forskjellen mellom nøytralt språk og inkluderende språk?

Både nøytralt språk og inkluderende språk leter etter måter å bruke det portugisiske språket som integrerer alle mennesker, uavhengig av deres kjønnsidentitet. Begge ønsker at ingen gruppe skal ekskluderes eller gjøres usynlig. Det som er forskjellig er hvordan hver av dem gjør det.

Nøytralt språk foreslår endringer og tillegg til ord i språket, som er tilfellet med å erstatte artiklene "a" og "o" med "ê". Endringene som fremmes av den er mer objektive og spesifikke. Det inkluderende språket antyder bruk av mer generelle uttrykk, som refererer til det kollektive, i stedet for de som er preget av kjønn. Et eksempel er å erstatte «studenter» eller «studenter» med «studenter».

– Barnebutikker vil ha obligatoriske kjønnsnøytrale seksjoner i California

Er det portugisiske språket sexistisk?

De/dem-pronomenet er allerede intetkjønn i det engelske språket.

Hvis det portugisiske språket stammer fra latin, som også hadde et intetkjønnskjønn, hvorfor er de eneste kjønnene merket med det maskuline og feminine? Svaret erenkelt: på det portugisiske språket smeltet hankjønn og intetkjønn sammen takket være deres lignende morfosyntaktiske strukturer. Siden den gang har det generiske maskulinet kommet til å indikere subjektnøytralitet, eller umerket kjønn, og det feminine har blitt den eneste sanne kjønnsmarkøren.

Når en portugisisktalende for eksempel leser eller hører uttrykket "Bedriftens ansatte ble sparket", forstår han at alle menneskene som jobbet i det selskapet mistet jobben, ikke bare mennene. Derfor kalles det generiske hankjønn også falskt intetkjønn.

Noen vil kanskje mene at dette er en positiv ting, et tegn på at portugisisk allerede har sitt eget nøytrale pronomen. Men ikke helt. Eksperter hevder at å bruke ord med maskuline markører som en indikator på nøytralitet for å referere til mennesker som helhet er en måte å styrke den patriarkalske strukturen i samfunnet vårt på.

Denne forsterkningen bidrar til at ideen om menns overlegenhet over kvinner fortsetter å bli naturalisert. Vår skikk med å behandle tjenestepiker nesten utelukkende som kvinner og leger som mannlige er et godt eksempel på effekten av å bruke det generiske maskuline.

Selv om det portugisiske språket i seg selv ikke er sexistisk, er det verktøyet samfunnet bruker for å kommunisere og uttrykke sine meninger. Hvis de fleste som utgjørdette samfunnet er fordommer, det er for å opprettholde stereotypier og forsterke ulikheter som portugisisk vil bli brukt.

Hva er kontroversen bak bruken av det nøytrale pronomenet?

Selv ugyldig, fortsetter det nøytrale språket å være gjenstand for vitser.

Hvis implementeringen av den nye rettskrivningsavtalen i 2009 allerede hadde vanskeligheter med å bli akseptert av flertallet av befolkningen, deler spørsmålet om nøytralt språk meninger enda mer. Noen mer konservative grammatikere forsvarer det generiske maskuline. De hevder at det portugisiske språket allerede er nøytralt og at pronomen som "de" og "deres" kan referere til både menn og kvinner innenfor samme gruppe, og avviser enhver form for endring i navnet på å inkludere personer som skiller seg fra det binære. kjønn.

– Demi Lovato kommer ut som kjønn ikke-binær; ung mann forklart funn

I motsetning til grammatikk, også kjent som kultivert norm, er lingvistikk mer gunstig for bruk av nøytralt språk. Hun hevder at språk er et sosialt produkt i stadig endring. Fordi den er levende, følger den naturlig med de sosiokulturelle transformasjonene i hver epoke. Derfor faller ord ut av bruk over tid, mens andre legges til i vokabularet. "Chat" og "nett", for eksempel, er termer importert fra engelsk som har blitt en del av språket vårt siden populariseringen av internett.

Et annet viktig poeng i denne diskusjonen er å huske på at samme språk kan omfatte mer enn én språklig variasjon. Det er veldig vanlig at mennesker fra forskjellige steder, livsstiler, sosiale klasser og utdanningsnivåer kommuniserer på sin egen måte. Det store problemet er at mange av disse språkene er stigmatisert av den dominerende gruppens standard, noe som gjør dem ugyldige som legitime. Dette er tilfellet med nøytralt språk som, selv etter å ha forkastet bruken av «x» og «@» som kjønnsmarkør, fortsetter å møte motstand for å bli akseptert.